Skigard-gjerde: Tradisjon, håndverk og naturlig innramming av tomta

Et skigard-gjerde er mer enn bare en praktisk avgrensning av eiendom. Det er en del av norsk kulturhistorie, formet av behovet for å holde dyr inne eller ute, og samtidig ta hensyn til naturen rundt. Skigarden følger terrenget, tåler vær og vind og gir et varmt og genuint preg på både hytter, gårder og boliger. Når en skigard bygges riktig, står den stødig år etter år, med minimalt behov for vedlikehold. Det handler om godt virke, godt håndverk og en forståelse for landskapet.

Hva er en skigard, og hvorfor velge den framfor moderne gjerder?

En skigard gjerde består vanligvis av skråstilte staur og langsgående slaner av furu eller gran. Delene bindes sammen med ståltråd eller sveig av einer. Resultatet er et åpent, luftig gjerde som gir klar avgrensing uten å stenge landskapet ute. Skigarden følger naturens linjer, i motsetning til rette, stive stakittgjerder eller nettinggjerder som ofte krever oppretting og mer omfattende grunnarbeid.

Mange velger skigard fordi den:
– passer naturlig inn i kulturlandskap, skogsterreng og seterområder
– gir tydelige rammer rundt tomt, tun eller hytte, uten å bli dominerende
– er laget av miljøvennlig trevirke, som kan resirkuleres eller brytes ned

Den tradisjonelle skigarden har også en estetisk kvalitet som moderne gjerder ofte mangler. Å se en værbitt skigard langs en eng eller innkjørsel gir en følelse av ro og tilhørighet. Mange opplever at skigarden binder sammen hus, hage og natur på en helt egen måte.

I tillegg fungerer skigard godt som praktisk gjerde. Den kan holde mindre husdyr inne på beite, markere tomtegrenser og lede folk langs stier eller inn mot inngangspartier. For hytteeiere i bratt eller ulendt terreng er skigard særlig godt egnet, siden den kan bygges i svakt buktende linjer og følge bakken uten store inngrep.

Materialer, levetid og vedlikehold

Nøkkelen til en skigard som varer, ligger i valg av virke og riktig montering. Tradisjonelt brukes malmfuru eller tettvokst gran, ofte fra høyereliggende strøk med langsom vekst. Treet blir hardt og motstandsdyktig mot råte, spesielt når det barkes og tørkes godt før bruk. Staurene graves eller bores ned til frostfri dybde, og slanene festes med jerntråd eller einerkvister.

En skigard som bygges riktig med godt trevirke, kan ha en levetid på 25-40 år eller mer, avhengig av klima og grunnforhold. Fuktig jord, mye skygge og stillestående vann vil naturlig nok redusere levetiden, mens luftig og tørr grunn forlenger den.

Vedlikeholdsbehovet er ofte mindre enn mange tror:
– Skadede eller råtne slaner kan byttes enkeltvis uten å rive hele gjerdet.
– Ugrasslått langs gjerdet gjør at treet tørker raskere etter regn.
– Snø som presser hardt mot gjerdet vinterstid, bør fjernes der det er mulig.

Overflatebehandling er som regel ikke nødvendig, nettopp fordi treet får gråne naturlig og danne en beskyttende overflate. Mange ser på denne sølvgrå patinaen som en av skigardens største estetiske kvaliteter.

For den som vil bidra til et mer bærekraftig uteområde, er skigard også et godt valg. Treet kommer ofte fra lokale skoger, bearbeides med enkle metoder og krever lite energi sammenlignet med metall- og plastbaserte gjerder. Når gjerdet en gang er utslitt, kan materialet i stor grad gå tilbake til naturen.

For alle som vurderer skigard, kan det lønne seg å se nærmere på erfarne aktører som Norsk Skigard AS. De har lang erfaring med tradisjonshåndverk, tilpasser løsninger til ulike typer terreng og leverer både materialer til selvbyggere og ferdig monterte gjerder. Mer informasjon finnes på skigard.no.